Ja, nå har dagen derpå gått også, og den var litt verre. I går ettermiddag og kveld var formen skral. Ikke noe spesiellt kvalm, men jeg hadde vondt stort sett over alt.

I dag føler jeg meg bedre igjen, så da er nok det verste unnagjort for denne gangen. Dette gikk ikke så verst synes jeg. Og neste kuren til uka er bare den ene halvtimes posen, så er det en uke uten noen ting.

Jeg tror dette går greit, og etter 4 sånne runder skal jeg på CT scanning igjen og da regner jeg med at det synes på bildene at kurene hjelper. Nå er det godt å bo i Norge.

I dag fikk jeg cellegift og det gikk bra. Jeg fikk en dose som tok en halv time og en dose som tok en time. Med saltvannsdoser før, mellom og etter tok det omtrent 3 timer og så kunne jeg reise hjem. Jon er sjåfør og det går fint, for han har jo startet på ferien sin, skolemann som han har blitt.

Forløbig merker jeg ikke noe særlig ubehag, så dette tror jeg går bra. Legen min der sa at den formen for cellegift jeg får ikke går noe særlig ut over håret, så det ser ut til at jeg slipper å ofre krøllene også. Og jeg som hadde forberedt meg på sommersveis

I dag har jeg vært på sykehuset og fått nærmere forklaring på mange ting, tatt noen blodprøver og fått resept på kvalmestillende medisiner.

Jeg fikk se på CT scanningsbildene og det var faktisk ikke så ille som jeg hadde forestilt meg etter å ha hatt samtalen med legen somutførte bronkoskopien og biopsien.

Legen på onkologisk avdeling sa det var sannsynlig at cellegiften ville hjelpe.

I morgen tidlig har jeg første time for cellegift, da skal jeg ha 2 typer. Neste uke skal jeg ha den ene typen og så er det en uke uten, før samme rekkefølgen igjen 4 ganger, i alt 8 behandlinger. Så skal jeg på ny CT scanning før det blir bestemt videre behandling.

Nå er det i alle fall i gang og jeg ser optimistisk på det.

Når jeg vet mer om hvordan jeg takler cellegiften, pakker vi alle saker og tar med hundene på hytta. Der er det bedre luft for 2 og 4 bente om sommeren.

Da var pinsen over. Vi ble hjemme og slappet av i sola. hundene ligger bare rett ut i gårdene sine og reiser seg bare for å drikke litt vann i blant.
3 av tispene har løpetid og den 4. er vel igang snart. Greit at de gjør ferdig løpetiden omtrent samtidig. Når det er så varmt som nå blir det uansett ikke noe trening og hann hundene ligger bare rett ut i skyggen.
Vi planlegger ferietur til området rundt Solheimstulen på Hardangervidda.
Planen er å parkere bilen ved Solheimstulen, pakke lavvo og alt vi trenger på doningen og kjøre med hundene inn til noen vann. Kanskje får vi fisket litt og hundene får ruslet litt selv om det er sommer.
Jon starter ferien i midten av juni og da er det vel ikke så veldig varmt på fjellet enda.

I forbindelse med Kr. himmelfartsdag har Jon langfri. Da benytter vi anledningen og tar en tur til Jan på Hersjøen.
                 
Nå virker det som alle er i orden etter halsproblemene, så da får vi kjøre litt og trene på kommandoer og spannkultur ellers. Bremser foran er jo på plass også.
Det blir fint få en tur igjen.

Nå har vi bygget om doningen.
Vi kom over en forstilling fra en ATV med skivebremser og Jon har sveiset den fast foran på doningen. Jeg har koblet bremsene i dag, så nå har vi bremser rund baut og alt på en hendel.
det skal bli spennende å prøve den!
Nå er det bare Idaho som hoster litt, så det virker som hals sjuka er på retur. Idaho var jo den som ble smittet sist antagelig, så det er vel naturlig at han blir sist frisk.
Nå gleder vi oss til barmarkssesongen.
Vi har planlagt en tur til Einunndalen i juni, men ellers har vi ingen faste planer. Får ta det litt etter været og formen.

Fredag reiser vi til Trysil for å hente en ny hund. det er en hann hund på snaut 7 år som heter Idaho.
Det blir spennende å bli kjent med en ny gutt og vi håper han kan finne seg til rette sammen med gjengen slik at 8 spannet blir fulltallig igjen. Til helga er det meldt snø også, så dette er lovende.

Nytt år og nye muligheter... Men vær og føreforhold kan ikke sies å være de beste i dette nye året
Nå har vi friske fine hunder, men avventer litt med kjøringen for enten å få bedre forhold her, eller få mulighet til å reise bort litt igjen.

Julaften med familien er over og det fine vinterføret er borte.
Det har vært en desember måned med mye opp og ned, for vi hadde noen kjempeflotte turer på snø først.
Så fikk Buck problemer med stein som var i magen hans fra i høst. Enden på det var at vi måtte til dyrlegen den 21.12. og der var det ingenting annet å gjøre enn å avlive stakkaren.
Så kom julaften med en kjempekoselig kveld sammen med nesten hele "storfamilien".
Ute er det blåholka, så vi må reise for å få kjørt med hundene. (som vanlig på denne tiden) I fjor reiste vi til Valdalen for å kjøre inn valper....
Vi skal i familie selskap i kveld, så får vi se hva vi finner på etter det...

Nå er det morro å trene! Hundene går kjempefint og alle er i fin form.
Vi har latt hundene velge selv om de vil stoppe i de bratteste motbakkene, men i går fant Balder ut at nå var det nok stopping. Han dro videre og alle tok i det de orket og opp gikk det med begge oss på doningen!
Vi kjører Balder foran og bytter på å sette Frøya og Tuva ved siden av ham. De er kjempeflinke alle tre.
Snart skal unghundene få prøve seg også.
Ronja har prøvd en gang i vinter og det gikk bra, så hun går nok foran nå også. Simba er litt fryktsom framme enda og Buck er en glad gutt som har mye å undersøke, så de får nok lære seg litt mer spannkultur først. Ice kan vi prøve snart, han er veldig konsentrert i forhold til Buck'ern 

Tiden går og vi er i full gang med høst treningen igjen. Alle hundene går fint og Kjell fungerer fint. Han er en trekkvillig kar, det er helt sikkert.
Han var litt stresset de første gangene vi kjørte, nappet litt i nakkelina, men kommer seg litt etterhvert. De 2 siste gangene vi har kjørt har han ikke rørt liner i det hele tatt. Han går bak med Frøya foreløpig. 
Nå har vi et flott 8-spann bestående av bare unge friske hunder og det er kjempegøy!
Eller hadde vi høst tur med "Gjengangerne" sist lørdag. vi gikk fra Kalmosetra i Sande via Montebello-utsikten til hyttene på Konnerud.
Det ble ca. 17 km ifølge GPS'n til Jens. Det var mange med denne gangen, 14 glade vandrere.
Avslutningen var på hytta til Solveig og Jens med grillet laks, rådyr og hjort med div velsmakende tilbehør og godt drikke.

Sist mandag pakket vi bilen og satt hundene i hengeren og reiste til Finnskogen.
Vi kom fram i øsende regnvær, men tirsdag var det opphold og 14 grader på morningen. Da spente vi inn hundene og kjørte 6 km på fine grusveier. Alle gikk som noen raketter etter å ha vært i ro på hytta.
Kjell viser gode takter også, ikke slakk på lina i det hele tatt selv om han har kommet til et fremmed sted med fremmede hunder. Han har glidd fint inn med resten av gjengen.
Onsdagen kom varmen, så da ble det ikke mer kjøring på denne turen. Det får komme senere når temperaturen blir mer trenings vennlig.
Ellers var det trivelige folk da, Jan Martinsen kom og hadde med seg Magne Storstein. Siri som passet hundene for Jan da han var på mc tur kom også og vi fikk hilse på Håvard, gubben hennes, og hans Estrela hunder.
Jan er seg selv lik, så han hadde ordnet seg med ny henger med plass til agregat, fryser og atv. Så han hadde frossent kjøtt hele uka og strøm til sirkelsag som han kutta opp blokkene med. Til og med pizza ovn hade han med og serverte nystekt Grandiosa langt inne i Finnskogen

Det skjer stadig noe i vår hundeverden.  De siste dagene har ikke Kræstian spist og han spydde grønt et par ganger. I går reiste vi til vetrinær og det viste seg at han hadde slukt en stein. Den lå ved inngangen til tynntarmen og sperret og kom ikke videre. Operasjon var eneste utvei, så nå er gutten sykmeldt i 10 dager med antibiotika og smertestillende og en flott hardangersøm på magen. Det ser ut til å gå riktig bra, for han er en tålmodig pasient og forholder seg rolig.

Lenge mellom hver gang det blir oppdatering, men her er i hvertfall et bilde fra siste turen.
Vi dro en tur opp til Imingen og kjørte hundene i 2 4-spann på sønstevannet.
Det var artig, men hundene ble helt forvirret når de ikke skulle gå sammen. Det gikk fint etterhvert da
På bildet er det Frøya og Balder som går foran og Ronja og Buck bak.

Dagene går i hurtigtogsfart  men vi fortsetter innkjøringen av valpene på Sirikirkeveien. Der er det bra forhold til tross for at føret her nede i bygda er tragisk.
Stor takk til Terje og Arild som prepper så flott løype.

Valpene er stort sett kjempeflinke. Simba er litt skeptisk til alt det nye, men det går seg til. Hun ble litt skremt av glattisen vi møtte på en av turene i Valdalen. Oppførte seg som Bambi på glatt isen  

På bildet går Buck og Ice bakerst, så er det Tuva og Kræstian, foran der har vi Ronja og Simba og foran Balder og Frøya.
Balder og Frøya har vist seg som supre kommando ledere i år, kjempebra begge to. Tuva er også flink, men hun er litt av og på nå. Lurer på om hun savner Ninja...

Nå har alvoret startet for valpene. I går var vi på Geveltseterveien sammen med Gøril, "Hårek" og hundene deres.
Først fikk valpene løpe løse, men så måtte de stå litt på kjetting rundt hengeren og det var ikke like gøy. De sutret litt i begynnelsen, men det gikk ikke så lang tid før de ble fortrolig med den situasjonen også.
Etterpå fikk de ligge i hengeren sammen med Easy mens vi kjørte med de 6 andre.
Det gikk bra. Ninja stakkar hadde vondt etter kjøringen, mens Manson greide seg tålig bra. Det nærmer seg en avslutning for begge de to desverre og Easy har vel også gjort jobben.
Balder og Tuva er begge kjempeflinke foran og gjør ingen feil lenger. Vi tenker å bytte på med dem og  Frøya og Kræstian foran nå på høsten.
Om Kræstian ikke er så nysgjerrig som i fjor er alle våre voksne hunder ledere, så innkjøringen av valpene senere skal nok gå greit.

Jøje meg som tiden flyr
Nå har vi flyttet ned fra skogen og vært på 2 helgeturer siden sist.
Først var vi en tur i Larvikskanten på et lite småbruk hos venner av oss. Der fikk valpene løpe løse hele helgen og koste seg stort. De ble bilsyke på veien og var litt betuttet da vi kom fram, men tødde fort opp.
Nå sist helg var vi på Espa hos Jan på en liten samling. Der var det kjempetrivelig som vanlig.
Sønnen til Jan og en musiker venn var der, så det ble musikk ved bålet på fredagskvelden.
Valpene fikk være i en stor valpegård hvor de løp rundt og koste seg hele helga.
Gøril og "Hårek" var også med, så lille Gosuq var sammen med søsknene sine i valpegården. Det var tydeligvis artig for dem.
Vi kjørte en tur med hundene og hadde ellers en fin helg i strålende vær med trivelig selskap.

I går reiste Gosuq med Gøril og i dag reiste Indiya og Lille My med sine familier. Lille My har fått nytt navn da, hun heter Frøya nå
De har fått noen flotte familier å komme til, aktive folk med turer og masse kos.
I morgen reiser Trulte også, så da er det bare igjen de 4 vi skal ha selv. Det er litt rart å sende de av gårde, men vi har jo vært innstilt på det hele tiden.

I dag kom Gøril for å hilse på Gosuq som er på bildet her.

Heidi og Petter har bestemt seg for å kjøpe Snøhvit som har fått navnet Indiya av dem. Heidi kom en tur i dag med begge jentene og en venninne for å hilse på henne. Så i dag har valpene fått hilse på mange

I helga var Lill på besøk og lå over på stabburet. Hun syntes valpene var blitt kjempefine og morsomme siden sist.
Vi hadde ny runde med veiing og ormekur og i snitt hadde de økt ca. 3000 g! Det er omtrent 1 kg i uka pr valp! Ikke rart vi synes de blir store.
Nå er det full fart med lek og løping store deler av dagen.
Jeg har gått over til å gi dem mat 2 ganger om dagen, for når de fikk 3 ganger spiste de ikke så mye tredje gangen. Nå spiser de godt hver gang de får mat.
I morgen er de 6 uker

Denne dagen ble sørgelig, for i dag tidlig var Birk død
Han spiste ikke i går og vi tenkte å se an til dag også lå han død under pallen da vi kom ut i dag.
Vi har ikke råd til noen obduksjon, men han har nok spist et eller annet som enten har satt seg fast i tarmen eller laget hull på tarmen. En annen mulighet er forgiftning av noe slag, men det er vanskelig å forstå hvordan det skulle kunne skje i den innelukkede valpegården.
Det er uansett sørgelig, for han var en av de som vi hadde valgt ut til å være hos oss.
På bildet er Birk frisk og rask, det er tatt sist i forrige uke.

Mandag fikk valpene annen mat for første gang og det fallt i smak
I går hadde vi besøk av Geir og Bente Anita og lille Sigurd. Så kom Siri og Venke og alle syntes valpene var kjempefine.
Frøya takler alle besøkene med ro, så det er bare trivelig.
Da er det verre med Kræstian, han synes tydligvis det er skummelt at så mange kommer og ser på bebisene hans.
Han bjeffer og hopper opp og ned på taket sitt og lurer fælt på hva som skjer inne hos Frøya.

På kvelden i går var det møte i Trekkhundklubben hvor Drammen Grand Prix var på agendaen.
Jon tok kvelds stellet hos hundene før han kom etter bort på møtet.
Ellers har Jon saget, kløyvet og pakket 150 sekker med ved!  

I dag la Jon siste hånd på verket med veien. I morgen skal jeg så og da må bare gresset spire, så er den nye veien vår ferdig.
Det har vært mye jobb, men nå har det blitt kjempefint!

Frøya har fått egen gård og nytt hus hvor hun stortrives. Neste uke kommer valpene, så nå er vi forventningsfulle.
Vi har bestemt oss for at prisen på valper for salg er 3000,-

Nå er vi på nett på Gynthaugen! Via mobilt bredband. Det funker helt supert.
Ellers har vi jobba litt mer med veien og fått på litt fyllmasse i myra. 
Frøya begynner å bli brei i kåpa. Nå skal vi lage en gård til henne med et større hus slik at hun kan være for seg selv med valpene og gå uten kjetting.
Vi hadde henne med til dyrlegen og så på ultralyd at det var ca. 5 valper, kanskje fler!!
Vi skal beholde 3 av dem selv, så vi får noen for salg også.
Bilder kommer, så følg med

Søndag kjørte vi en tur med hundene på veien ovenfor Lasse.
Hundene går bra og Balder blir bedre og bedre foran.
Vi har latt Ninja gå litt mer i annet par for om mulig få henne til å gå litt roligere. Hun har lett for å bli halt på det ene forbenet.
Så nå må ungdommene klare seg på egen hånd foran.Det går veldig bra, Balder har virkelig kommet seg fra første gangen han prøvde se foran og bare ville snu  nå holder han farta oppe og begynner å forstå endel kommandoer

I går oppdaget jeg at noen av hundene hostet, så de har nok blitt smittet av hundene til Arild på mårbu.
Vi får ta det litt rolig noen dager, så går det over.

Satt opp skygge for Ulrik i går. Det begynner å bli varmt i sola for ham, så han likte seg når det ble litt skygge også.
De andre har skygge fra husene sine og trærne rundt.

Lenge siden sist, men her kommer en liten oppdatering.

Vi har gått over til å kjøre doningen igjen og har hatt noen turer med den siden sist. Hundene er stort sett i god form og det er litt artig å  kjøre doning igjen også.

Sist helg var vi på fjellet med klubben på vår årlige tur til Mårbu. Det er 28 km fra Imingen inn til Mårbu og hundene gikk fint selvom det var litt plumpeføre på veien innover og sleden var tung med oss to og pargasset.

Vi var 18 mennesker og 104 hunder der oppe så det var liv og røre. Vi kan ikke få fullrost vertskapet, Brita og Jan,  de er veldig imøtekommende.

I dag ble det trening med doningen på Såsen veien. Vi kjørte 14,5 km og alle var i fin form. Gjengen fikk første smaken på snø i dag også så det virket nesten som det var oppkvikkende, for det var skikkelig "trøkk" i dag. Det er gøy!!

Fikk sendt ut resultatlisterog tatt siste innspurt på jobben med løpet, så nå blir det mer tid til andre ting igjen.

I morgen er det møte på  klubbhytta, det skal bli artig å høre synspunktene til noen av de andre i klubben på opplegget. Noen endringer blir det nok neste gang, men alt i alt tror jeg vi fikk til et greit opplegg.

Her går dagene i hurtigtogsfart puhhh.
Vi var på samling med Jan og co og fikk trent godt. 30km ble det i løpet av helga.
Ninja var litt slapp og hadde dårlig matlyst og ble ikke bedre da vi kom hjem, så vi tok henne til dyrlegen. Der ble det konstantert lukket livmorbetennelse og hun kom rett på operasjonsbordet for fjerning av livmor og rens av bukhule for det var ALVORLIG.
Heldigvis gikk det bra og nå er hun på bedringens vei. Jeg slutter aldri forundres over disse hundenes styrke og evne til å tåle smerte. Hun har jo hatt dette en stund og nå forstår vi at det var derfor hun gikk så rart tidligere. Vi får ta det som en erfaring og lære av det. Jeg er bare glad for at Ninja blir bedre for hver dag og at vi kom til en dyktig dyrlege med handlekraft.